Jeg leste i forrige norsktime novellen Pass deg for ulven av Gro Dahle. Novellen handler om en mor og en datter. Datteren heter Pip og moren er veldig overbeskyttende ovenfor henne. Boken handler om at moren til Pip advarer Pip om alle farene ute i verden når hun skal flytte ut. Moren sier at hun skal blant annet passe seg for kjekke gutter som kjører fort med bil, store menn med frakk, en del type jakker og glorete jenter som vil ha henne med på all slags ting. Boken tar et hopp i tiden og sier med det samme at Pip passet seg for alle slags farer som moren hadde advart henne mot. Mot slutten av novellen så får Pip se en fremmed mann i øynene uten at noe forferdelig skjer. I denne delen av historien kommer kanskje budskapet til forfatteren fram.
Jeg fikk inntrykk av denne novellen at Pip var en jente som alltid hadde hørt og alltid hører på moren sin uansett hva hun sier. Dette kommer på grunn av at Pip sier ofte i starten av novellen; ”Jada, Mamma.”
Det var en fin novelle, men også en trist novelle. Den gjorde inntrykk på meg og fikk meg til å tenke. Jeg tror noe av budskapet I denne novellen kan være mye, men hovedbudskapet er nok at man ikke alltid skal være så innesluttet og passe seg for alt og alle. Det virker som novellen prøver å si at man skal leve livet ut og ikke være så redd for alt det gale som kan skje. Noe som også novellen kan hinte til er at forfatteren har skapt en parallell med at fuglemoren prøver å beskytte fugleungen som skal fly for første gang, selv om i dyreverdene så dytter gjerne moren ungene ut av rede for at de skal lære å fly.
Novellen starter med in media res, eller rett på sak og går ganske kronologisk derifra og ut. Novellen bruker både indirekte- og direkte- personskildringer særlig når moren forteller Pip om alle farene en kan støtte på når man flytter hjemmefra.
